Ryggleie i NRKs "Jordmødrene"

FiFs fødselsinteresserte medlemmer har sett fram til å følge "Jordmødrene". Første episode ble vist onsdag i uke 36 på NRK. I alt seks episoder vises i høst.

Passive fødestillinger

De to første episodene viser tydelig engasjerte, varme og dyktige jordmødre på jobb. Men én ting legger man raskt merke til: Bortimot alle ligger på rygg og venter gjennom fødselsens åpningsfase. Mange ville nok isteden hatt stor nytte av aktive fødestillinger, der man står, går og er i bevegelse, slik at livmor, bekken og bekkenbunn stimuleres til å åpne seg. Dette kan gjøre åpningstiden kortere og mindre slitsom, det er lettere å puste ordentlig, og for mange er det befriende å kunne bevege seg fritt under riene. Er ikke dette en del av jordmorutdanningens pensum?

Tv-serien viser hovedsaklig fødsler der jordmor har styringen, mye på grunn av epidural og andre medisinske tiltak som krever oppfølging. Så langt er det vist svært få naturlige fødsler uten medisinering og inngrep. For mange fødende er det rom for mer fleksibilitet og valgfrihet i fødselsarbeidet, uten at dette kommer i konflikt med sikkerhet eller rutiner.

Når tv-teamet har laget en serie om jordmorens arbeid, har de tydeligvis vektlagt scener der jordmoren gjør ting med damer, bøyler og utstyr. Den delen av jordmorarbeidet som handler om å legge til rette for de fødendes eget arbeid, kommer ikke like godt fram. Det er ikke godt å si om tv-teamet bare ikke har lagt merke til dette mere diskré arbeidet, eller om de velger å fokusere på inngrep og dramatikk fordi de tror det er dét seerne vil ha.

Sykliggjøring av naturlig prosess

En fødsel kan bli dramatisk. Fortsatt dør mange kvinner og barn under fødsel og barsel i u-land, på grunn av manglede hygiene og ekspertise. Likevel er det et spørsmål om vår – nokså korte – kultur med sykehusfødsler sykliggjør en naturlig prosess. Vi i FiF ønsker å minne om at en fødsel i høy grad også et mentalt arbeid, og at trygghet er viktig i tilknytning til det harde fysiske arbeidet en fødsel ofte er. Stressmomenter, som fremmede mennesker, omgivelser og rutiner kan forstyrre fødselsforløpet – og gjøre fødselen mer dramatiske enn nødvendig. Dette synes det å være behov for mer forskning rundt!

Et mål å "klare" sykehusfødsel?

I seriens første episode kommer en førstegangsfødende inn til kontroll etter blødning i uke 35. Hun har angst for sykehussettingen. Fødekvinnen nevner hjemmefødsel, men etter beroligende samtale med flink og rolig jordmor konkluderer hun selv: "Jeg tror jeg kan klare det likevel." Hvorfor er det en så stor verdi å klare å legge seg inn på sykehus for å føde? Er det ikke selve fødselsarbeidet man trenger støtte til – i valgfrie omgivelser – med kvalifisert fødselshjelp? Vi vil hevde at der fødekvinnen føler seg trygg og får tett oppfølging av kvalifisert jordmor, vil forholdene ligge best til rette for en normal fødsel. Kanskje trenger kvinnen å hvile litt – framfor å få drypp? Bruke tyngdekraften istedenfor å få risikofylt vakuum og sugekopp?

Kreativ, livgivende prosess

En fødsel innebærer smerte, men kan også være livets vakreste opplevelse. Vi synes det er synd at serien trekker frem tema som problematiserer det å føde barn. Fødeangst, smertelindring, risikofødsler, og kompliserte svangerskap blir trukket frem, uten tilsvarende fokus på fødelyst, naturlig fødsel og gleden over å kjenne at kroppen klarer å føde et barn. Serien er enda ung: men uten å vise en kvinne som føder naturlig, hjemme eller på en fødestue, er serien ubalansert. Bare så unge kvinner som planlegger familie de nærmeste åra er klar over det! Vi følger spent med videre…