Småbarnstid Småbarnstid
Fødsel i Fokus handler ikke bare om svangerskap og fødsel. Når barnet er kommet til verden, og man er blitt forelder, følger det mange år med nye utfordringer, gleder, tanker og valg som skal taes. Et lite spedbarn krever mye omsorg, og det er for mange en stor omstilling å ta vare på et lite barn.
Hjelp, mine barn vil ikke slik jeg vil!
Desperat ved stellebordet? Vanskelige scener under maten? Dårlig samvittighet hos dagmamma? Fif presenterer her hjelp, direkte til deg. Vi har fått med oss mor og førskolelærer Nina Aune. Du kan sende dine egne utbrutt og tanker direkte til henne. Skriv selv til
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
og hjelpen er bare rundt hjørnet!
Mitt navn er Nina Aune. Jeg er 31 år, utdannet førskolelærer og ikke minst er jeg mor. Har selv tre herlige barn. Utover det har jeg mange års erfaring fra barnehage. Jeg har blant annet drevet familiebarnehage i mitt eget hjem i flere år. Barn med spesielle behov har jeg også erfaring med. Alle spørsmål knyttet til barn, oppdragelse og foreldrerollen er velkomne. Jeg gleder meg til å høre i fra dere.
Barn på magen - eller ryggen
Bæring av barn er naturens "plan", og andre synspunkter er basert på kulturelt skjønn og egen synsing framfor faglig dokumentasjon. I det følgende skal jeg utdype hvorfor bæring er bra for barn.
Feminist for kontantstøtte
-Hvis jeg var diktator, ville jeg prioritert skolefritidsordninger for å gjøre hverdagen lettere for yrkesaktive småbarnsmødre framfor kontantstøtte. Men slik verden ser ut, mener jeg at kontantstøtte er en løsning som tjener dem som har dårligst råd, sier Kari Wærness, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.
Neo-humanistisk barnehage
En kald torsdag i februar tok Anna og Merete fra FiF turen oppover mot Holmenkollen. Vi hadde avtale med Carolina Fossum som driver Neo-Humanistisk Barnehage i en stor villa der oppe.
Kjære du som styrer over alt!
Jeg får ikke sove i kveld, det er derfor jeg sitter ved nattvinduet mitt og snakker litt direkte med deg. Det er en del tanker som jeg har hatt så lenge: jeg synes vi mennesker trenger hjelp nå…
Hvordan var det egentlig vi skulle leve livet vårt tro? Du skjønner at her nede på jorda sliter vi så fælt nå om dagen. Bare det som skjer når vi kommer ut av mors mage, dampende nye og flotte, alle med våre egne gaver, med våre særegenheter – og allikevel blir vi sammenlignet med alle de andre. Har du hørt på maken?
Du tror meg kanskje ikke, men helt fra vi er små er det kurver vi må følge: på helsestasjonen om vi er tynne eller tykke nok, om vi lærer å krabbe, gå, gripe og smile etter den smale linjen som er normalen der. Jeg forstår jo at det kan være fint innimellom å følge litt med, men nå ser det ut som om vi alle har kommet inn i dette skjemaet - eller firkanten vil jeg heller si. "Firkantmennesket." Ja, det passer, synes jeg!